Gymnaset Corneille i Rouen
Kort historikk om et stort gymnas
Bakgrunnen for opprettelsen av Lycée Pierre Corneille
Den protestantiske reformasjonen utvikler seg raskt i Frankrike i andre halvdel av 1500-tallet. Kardinalen og erkebiskopen i Rouen, Charles de Bourbon, ønsker å skape en utdanningsinstitusjon som er i stand til å utdanne ungdom fra aristokratiet og borgerstanden etter en streng katolsk doktrine. Han ber derfor om støtte fra "Jesuittordenen". På bakgrunn av denne støtten åpner "Collège de Bourbon" i 1593.
1600-tallet
Gymnaset opplever en bemerkelsesverdig og rask suksess, og allerede i 1662 har institusjonen nesten 2000 elever. Skolens portal og et stort kapell blir konstruert etter en utvidelse av institusjonen. Undervisning av latin, et språk som elevene må bruke seg i mellom, er skolens hovedanliggende. Fransk, historie, geografi og vitenskapsfag stiller i andre rekke. Ettersom skolen kun har et titalls lærere, har ikke skolen mange klasser.
1700-tallet
Undervisningen blir mer vitenskapelig. Et stort prosjekt for utvidelse av skolebygget settes i gang, hvor Æresskolegården "Le Cour d’Honneur" og Protokollrommet "La Salle des Actes" fortsatt er intakt i dag. Den latinske grunnsetningen ”Hic labor, hic requies Musarum pendet ab horis” blir gravert inn rundt skoleklokken i Æresskolegården. I 1762 blir gymnaset til "Collège Royale", til tross for utkastelsen av Jesuitter. Institusjonen fortsetter å bruke de samme undervisningsmetodene.
Revolusjonen og Empire-styret
I 1796 blir skolen til "Ecole centrale" som lar seg inspirere av Opplysningstidens pedagogikk og som varierer undervisningen på bekostning av tidligere fokus på de eldre språkene. Fra 1803 legger gymnaset mer og mer vekt på tradisjonell undervisning av klassisk litteratur og matematikk.
1800-tallet
Gymnaset fungerer etter Napoleons modell. Disiplinen er svært streng, så streng at det tidvis provoserer frem bråk og noen ganger opprør. Utdanningen, som er anerkjent av studentene, er hovedsakelig klassisk/tradisjonell og med en betydelig vektlegging av Naturvitenskapene og av språk. Forberedende kurs til universiteter og høyskoler (classes préparatoires/CPGE) starter på 1870-tallet.
1900-tallet
Den norske seksjonen blir stiftet i 1918. Seksjonen innehar 24 gutter som blir ved institusjonen i tre år for å forberede baccaluereat i slutten av det tredje året. I 1958 får skolen en film- og audiovisuell linje, og i forlengelsen av denne en Audiovisuell utdanning (BTS) i 1993. Utdanningsinstitusjonen følger den generelle utviklingen innenfor det nasjonale franske skolesystemet. Man får klasser med blandet kjønn og det er bare de videregående klassene som består (1971) ved institusjonen. Skolen forblir en prestisjeskole grunnet gode eksamensresultater og grunnet suksessen ved de forberedende kursene.
Noen historiske tilleggsopplysninger
Foreningen for tidligere elever
Fra 1840 ble det organisert et årlig måltid i Paris for tidligere elever av skolen. I 1864 ble foreningen for eldre elever stiftet. Foreningens målsetting var å knytte bånd mellom tidligere elever og være til støtte for yngre elever. I 1906 ble bladet "Notre vieux lycée" grunnlagt, og her arbeidet blant andre Maurice Leblanc, André Maurois og maleren Jaques Villon. Sportsassosiasjonen "Les francs joueurs" ble etablert i 1890.
Kapellet
Den første steinen til kapellet ble lagt ned av dronning Marie de Médeci i 1614. Kapellet åpnet for gudstjenester i 1631. Denne kirken er en krysskirke med ett eneste hovedskip. Hovedskipet er 52 meter langt og selve kirken er en blanding av klassisk/barokk arkitektur med sengotiske detaljer. Kirken blir i 1895 reddet av Kommunerådet fra nedrivning, til tross for dårlig vedlikehold, og i 1908 blir den klassert som et bevaringsverdig bygg. Siden 1959 har den gjennomgått en rekke restaureringsprosjekter som på sikt vil kunne tillate bruk av kirken til religiøse riter. Den vi også kunne åpnes for et stort publikum og brukes som et sted hvor kulturelle aktiviteter finner sted, eksempelvis Rouens oktoberfestival.
Gymnaset i mellomkrigstiden
Under første verdenskrig fungerer gymnaset som militærsykehus, og under andre verdenskrig er deler av bygget okkupert av det tyske militæret. Gymnaset blir bombet i september 1942, og enda kraftigere 19. april i 1944. Navnene til de døde eller deporterte elevene fra første og andre verdenskrig er risset inn i en minnestein som befinner seg i første etasje av skolebygget. Det holdes en seremoni for disse elevene hvert år den 11. november.
